Hverdag, klær, bilder, inspirasjon, musikk, tanker og tankesurr.

søndag 28. oktober 2012

torsdag 11. oktober 2012

Bok

Jeg skriver for tiden på en bok. Jeg planlegger å gi den ut på nyåret, hvis jeg blir ferdig. Boken omhandler psykisk helse, og jeg skriver for at andre kan få mer forståelse for hvordan det er å leve med spiseforstyrrelser, depresjon og selvskading. Det er viktig at vi ikke gjør dette til en tabu! Hvorfor skal det være så hemmelig at man sliter? Hvorfor er det flaut? Om man for eksempel har kreft eller kols er det helt lov å være åpen om det, men om man sliter psykisk, noe som ER en sykdom, noe som ER vanskelig, så skal man ikke snakke om det. Jeg vil at andre som sliter skal kunne føle støtte i boken min, og jeg vil gjøre det mindre skummelt å være åpen om hvordan man har det.

Neste gang du vil spørre "går det bra?" Spør "Hvordan har du det?" Kanskje personen faktisk tør å være ærlig. Jeg velger å være åpen og ærlig i boken, og jeg forventer ikke at alle skal like det. Men jeg vet at enkelte kan trenge nettop det, å lese en ærlig bok uten tilsminkede og glorifiserte løyner.

søndag 7. oktober 2012

Det beste med å ha kjæresten hjemme, det som mange tar for gitt, det er å kunne sovne med hodet på brystet hans, med hjertet hans dunkende under øret ditt. Å ha en varm kropp å legge armen rundt, og vite at du ikke er alene gjennom den mørke natten. Å våkne fra et mareritt for å få et kyss på kinnet og en trygg armkrok å ligge i. Det var det beste med å ha kjæresten hjemme på perm.
0zgrfqjecty_large

Heisann



Jeg er så utrolig sliten for tiden. Ligger flat ut og sover så mange timer som mulig. I dag fikk jeg dradd meg opp for å si hade til typen som dro tilbake til militæret. Etterpå var det tilbake til sengen, og jeg kom meg ikke opp før klokken var 4.
Jeg kom meg likevel bort på treningssenteret, og fikk jobbet litt med kroppen. Nå er det joggebukse, ullsokker, proteinshake og film resten av kvelden.

H&M har mye bra treningstøy til en billig pris. Denne rosa tightsen er et nytt tilskudd i skapet mitt.


tirsdag 25. september 2012

Høstklær

Med høsten kommer de mørke fargene og tykke stoffene. Jeg elsker det.

Tiden

Tiden kom inn i rommet, uten å si et ord. Tiden ser lang og kjedelig ut. Klærene hans er uinspirerende. Han satte seg ned og stirret på meg. Sånn satt han hele dagen. Et blankt ansikt uten mimikk. Han ventet på at jeg skulle si noe- gjøre noe, men jeg ville ikke gjøre noe, jeg ville bare at han skulle gå. At Tiden skulle gå, slukke lyset og lukke døren. Han tok aldri initiativ, han gjør aldri det. 
Han sier ingenting, gjør ingenting, bare sitter der og stirrer på meg, helt til jeg får gå og legge meg. Da går han ut av rommet, stiller seg bak døren og står der. Jeg får ikke stå opp, jeg får ikke starte dagen før han åpner døren og kommer inn igjen. 

Noen sier at Tiden leger alle sår. Han bruker bare veldig lang tid. Noen ganger virker det nesten som om han ikke har tenkt å lege sårene i det hele tatt, men når jeg ser tilbake på besøkene hans, kan jeg se at han har skubbet meg gjennom dagen, millimeter for millimeter. Han har gjort sårende ord smerteløse, og vonde tanker glemt. Han jobber sakte og nøye, og ubemerkelig. Det ser aldri ut som om han gjør noe når han sitter der og stirrer.






søndag 23. september 2012

Food


Jeg bruker tiden jeg har til overs på å lære meg nye oppskrifter. Dette er en auberginegrateng, et godt vegetariansk alternativ til andre gratenger eller lasagne.

I dag har jeg laget proteinpannekaker, oppskriften kan dere få en annen gang.

tirsdag 11. september 2012

My piercings





Ettersom jeg tar meg et friår, sier det seg selv at jeg har mye id å slå ihjel. Med venner dratt for å studere i alt fra Lillehammer til Manhattan sitter jeg igjen med en ganske liten vennekrets som igjen er opptatt med studier. Jobben min på Ica er bare en ti prosent stilling, noe som tilsvarer en dag i uken, og det er strengt tatt litt for lite. 

Derfor skal jeg prøve meg som frivillig på Kvarteret, studentenes store møteplass. Jeg har selv likt å ta et glass vin med venner eller høre konserter der, og har fått et godt inntrykk av miljøet. Nå som en av mine få gjenværende venner også arbeider der, blir det nok ganske bra.

Ellers har de siste dagene sett noenlunde sånn ut..

mandag 10. september 2012

I en boble

Boblene dekker kroppen og legger seg som et mykt teppe over vannet. Kroppen synker ned og lar seg slukes av varmen. Holder pusten. Lyden fra radioen høres fjern og rar ut. Det er umulig å si hvilken sang som spilles. Hjertet dunker og lungene begynner å vri seg etter luft. 

Nesen fylles med vann i det hodet bryter vannskorpen. Boblene knitrer i ørene, sprekker som popcorn..færre og færre til de renner som vann nedover kinnet. Øynene er fortsatt lukket. Verden er skjøvet bort. Boblene skjuler den slitne personen som gjemmer seg fra alt utenfor.  Kroppen føles vektløs ut. Varm og lett og myk. 

Foten strekkes ut og skubber på kranen. Mer vann, mer varme. Strålen bruser i karet, øynene lukkes igjen. Kanskje skal hun ligge sånn til vannet flyter over, så kan det dekke gulvet med mykt skum, flyte ut i huset, ut i gaten, og så kan hun dras med det ut i en elv av bobler og skum, og kanskje alt kan bli varmt og mykt som her i badekaret. 

Vannet i kranen blir kaldt og hun blir revet ut av tankene. Vannet blir alltid kaldt til slutt, og da venter det harde gulvet og døren ut til alt det der ute. 

Tumblr_ma1n7k1d7o1qez43mo1_500_large


lørdag 8. september 2012

tirsdag 4. september 2012

Lykke Li

Som et villdyr. Det kaster seg rundt, man vet aldri når det angriper. River deg opp med klørene, lar deg ligge hjelpeløs på gulvet og bare se på, adlyde som en marionett. Snorene fører deg bort til vannet. Der står byttedyrene og drikker, aner fred og ingen fare. Du vet bedre, men du styrer ikke deg selv, så du kan ikke løpe. Det kommer. Kaotisk, bråkete, ustyrlig, og angriper - Igjen. 

1327739539384383_animate_large






ph: Dustin Hollywood